A Common Nordic Vision

Obama forspiller
Onsdag  8. februar, 2012
Av Eirik Grasaas-Stavenes    SKJEBNEVALG: Da Barack Obama sikret bankene tidenes redningspakke under finanskrisa, gjorde han det klart at den ene rikeste prosenten i USA også var den viktigste, mener økono

men Michael Hudson.
Wall Street blir av mange sett på som «Ground Zero» for den elendige forfatningen verdensøkonomien befinner seg i, og den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson kjenner finansbonanzaen i USAs pengetempel fra innsida. Tidligere tjente han godt hos Chase Manhattan, i dag er en del av USAs nest største bank, JP Morgan Chase.
Men ikke nå lenger. Nå står han på andre sida i det han ser på som vår tids avgjørende konflikt: Økonomen har knyttet bånd til den amerikanske

image

protestbevegelsen Occupy Wall Street (OWS) i frontalangrepet på finansindustrien og USAs politiske elite.
Sammen drømmer de om å spenne bein på finansgaloppen og tvinge USAs gigantbanker i bakken. Hudson mener dette må gjøres gjennom gjeldsslette. Regjeringer må nekte å betale verdens bankgiganter og dermed slå dem konkurs.
– Det vil sette en stopper for kasinokapitalismen og den parasittiske virksomheten banksystemet holder på med, sier Hudson på telefon til Klassekampen fra kontoret sitt i New York.
Bank til folket
Hudson er første mann ut i Klassekampens nye serie om krisa i verdensøkonomien, der vi intervjuer en rekke analytikere med ulik bakgrunn om temaet. I dag er Hudson ansatt som professor ved University of Missouri i Kansas City. Gjennom en rekke bøker har amerikaneren slått seg fram som en anerkjent kritiker av et «gjeldsproduserende finanssystem».
– Frykten for hva som vil skje om regjeringer lar bankene gå konkurs, er grunnløs. Myndighetene kan overta dem og opprettholde bankenes opprinnelige funksjoner som å tilby bruks- og sparekontoer, sier han.
En slik mulighet lot Barack Obama gå fra seg etter finanskrisa i 2008. Det var med nettopp frykten for bankkonkurser at Obama den gang rettferdiggjorde redningen av banker som Citibank og AIG. Bankene var «too big to fail». Hudson mener redningsaksjonen ikke handlet om å redde økonomien eller vanlige amerikanere. Den handlet om å redde rikingene som holder rulettbordet på Wall Street i gang.
– Da Barack Obama og finansminister Tim Geithner kom bankene til unnsetning gjorde de det klart at den rikeste ene prosenten var viktigst, sier Hudson.
Regjeringen kjøpte ut finanssektoren og gjorde all den private gamblingen om til offentlig gjeld. Resultatet var 1300 milliarder dollar som må dekkes av USAs skattebetalere.
Hudson mener myndighetene i stedet burde latt bankene gå konkurs, tatt over driften av dem og brukt dem til å skape et alternativ til et råttent privat banksystem som nedlesser USAs befolkning i gjeld og tvinger familier ut av hjemmene sine. Stater må isteden tilby offentlige alternativ til private banker, på samme måte som de leverer helsetjenester og utdanning.
– Man trenger et offentlig banksystem som kan gi ærlig og billig kreditt til vanlige mennesker. Et banksystem som ikke tar 29 prosent i renter, sier Hudson.
Han fungerer nå som økonomisk rådgiver for den nyfødte protestbevegelsen OWS. Å kjempe for et offentlig alternativ til «rovbankene» er et av de sentrale rådene han gir dem.
– OWS forkaster både demokrater og republikanere. De ser at krisa ikke kan fikses med marginale forandringer. Det må fundamental endring til og vi er i en prerevolusjonær periode her borte, hevder Hudson.
Finansplyndring
Sentralt i Hudsons økonomiske analyser står beskrivelsen av hvordan realøkonomien – det som har med reelle ressurser og vare- og tjenesteproduksjon å gjøre – nå kveles av sin parasittiske fetter: finansøkonomien. Han mener det er avgjørende å forstå at den sentrale interessekonflikten i dagens samfunn ikke lenger står mellom arbeidere og industrieiere. Ifølge Hudson er dagens viktigste kamp isteden finanskapitalens angrep på både industri og arbeidsfolk. Og finanskapitalen vinner, med god hjelp fra USAs myndigheter.
– Barack Obama har sammen med Republikanerne bestemt seg for å pålegge USA et tiår med kutt. Hans nyliberale politikk vil kutte lønninger med 30 prosent. Dette vil igjen redusere investeringer. Kuttpolitikk er det stikk motsatte av hva industriell kapitalisme handler om og gjør det umulig å holde en industriell kapitalisme i live, sier Hudson.
Industriell kapitalisme er basert på å utvikle fabrikker, produksjonsmidler og forskning for å skape arbeidskraft og selge med overskudd. Et slikt produksjonssystem bidrar til realøkonomien gjennom produksjon av varer og arbeidsplasser. Men den industrielle kapitalismen blir nå overkjørt av finanskapitalismen, en form for kapitalisme som tjener penger uten å produsere noe. «Snylteøkonomiens» mål er ifølge Hudson derimot å strippe industri og arbeidere for ressurser og makt.
Wall Street styrer
– En ny klasse av «finansielle ranere» låner virtuelle penger av bankene, kjøper opp industri og fører ressursene i industrien over i hendene på bankene, sier Hudson.
Plyndringen av realøkonomien ledes ifølge Hudson av de store bankene og finansinstitusjonene på Wall Street, som Goldman Sachs og Hudsons tidligere arbeidsgiver JP Morgan. Men de får brukbar bistand av USAs politiske klasse i sin «kriminelle plyndring» av industri og arbeidere i USA.
– Hvordan kan finansindustrien utfordres av USAs politiske partier?
– Det kan den ikke. Både Demokratene og Republikanerne representerer først og fremst sine donorer, og det er i hovedsak Wall Street.
– Så du mener politikken i stor grad er gitt på forhånd?
– Ja. Wall Streets program er fortsatt økonomisk tilbakegang, arbeidsløshet, kutt i sosiale utgifter og å bruke samfunnets overskudd til å kjøpe ut banksektoren. Deres mål er velge den flinkeste hykleren til president. En som kan fortelle folk en veldig fin drøm og deretter gjøre det stikk motsatte.
Hudson mener Wall Street i så måte traff godt da de med enorm pengestøtte hjalp Barack Obama inn i Det hvite hus. Obamas største donor ved valget i 2008 var Goldman Sachs. Nummer to på lista var JP Morgan. Å tro på Obamas løfter om «forandring» var å tro på julenissen.
– Obama er arbeiderfiendtlig og pro-Wall Street i sitt hjerte, sier Hudson.
Hudson anklager Obama for å ha bidratt til å avkriminalisere finansindustrien ettersom justisdepartementets og FBI har nektet å straffeforfølge finanskriminalitet og svindel.
Tom retorikk
Selv om produktiviteten i USA har gått opp, har lønningene for arbeidere stått stille siden 1970-tallet. Hudson mener bankenes makt har gjort folk redde for å kreve sitt. Arbeidere har blitt så nedtynget av gjeld at de ikke lenger våger å streike eller klage over arbeidsforhold.
– Mister en arbeider en lønning vil hun eller han ikke klare en betaling på huslånet og stå i fare for å miste hjemmet sitt, sier økonomen.
Uten arbeidere som sier «stopp», står finansplyndrere fritt til å tømme selskapers pensjonskasser inn i bankhvelvene og presse lønninger og arbeidsrettigheter nedover. Taperne er millioner av amerikanske arbeidere. USA har i dag en reell arbeidsløshet på over 16 prosent.
Hudson mener Obamas løfter om jobber er tom retorikk og at presidenten på mange måter står lenger til høyre enn Republikanerne.
– Bare en demokrat som Obama kunne ha fått Demokratene i Kongressen til å godta plasseringen av arbeiderfiendtlige personer i nøkkelstillinger. Republikanerne leverer ideologien, mens Obama aksepterer den og implementer den uten nåde, sier han.
– Ikke uunngåelig
Hos mange kapitalismekritikere er finanskapitalens dominans en uunngåelig konsekvens av kapitalismen.
– Er ikke disse tingene nødt til å skje innenfor et kapitalistisk system som konsentrerer stadig mer ressurser på færre hender?
– Nei, det er ikke uunngåelig og det trenger ikke å være sånn. Det er et resultat av dårlige politiske avgjørelser og av at finanskapitalen har fått har fått herje stadig friere siden Margaret Thatcher og Ronald Reagan på 1980-tallet, sier Hudson.
Han peker på land som Kina for å vise at industriell kapitalisme fortsatt virker. Men forståelsen av statens avgjørende rolle i økonomien har blitt skvist ut av «tullete» økonomisk teori. Thatcher og Reagans nyliberale revolusjon og finanskapitalens økende makt har blitt rettferdiggjort av blant annet nyklassisk økonomi representert gjennom den «østerrikske skolen» til Friedrich Hayek. Slike økonomer hevder at staten må reduseres til «nattevokter», mens markedets «usynlige hånd» skal bygge samfunnet.
– Jeg kjente disse folkene på 1960- og 70-tallet. De klarte ikke å forholde seg til andre mennesker og vi trodde det var noe galt med dem. Men nå har disse velmenende dårene tatt over, selv om ingen drømte om at fornuftige mennesker noensinne ville høre på dem. Men de har mottatt enorme summer i støtte fra høyregrupperinger og har druknet mye av de eldre klassiske økonomiske analysene, sier Hudson.
Dette har dannet det ideologiske grunnlaget for krisa verdensøkonomien nå befinner seg i. Hudson mener bankene i dag har den samme rollen som føydalherrene hadde på midten av 1800-tallet da de tok penger for eiendomsrett av jord, ikke for å produsere noe.
– Progressive kapitalister som Adam Smith og John Stuart Mill forsøkte å kvitte seg med interesser som tjente penger uten å produsere noe. Alt dette blir nå reversert, og vi har sett en kontrarevolusjon, ikke bare mot industriell kapitalisme, men mot all klassisk økonomi og hele ideen om økonomisk framgang.

http://www.klassekampen.no/59891/article/item?utm_medium=referral&utm_source=pulsenews

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: