A Common Nordic Vision

image

Vern om ytringsfriheten, nå!
   
Jeg tror ikke at mange blir enda mer radikale av å få uttrykt seg.

Publisert: 30.07.2011 16.06 
Oppdatert: 30.07.2011 16.06 

Vi kan ikke slippe unna påvirkning fra Anders Behring Breiviks handlinger. Planleggingen og gjennomføringen er så målbevisst og potensielt selvutslettende at ord blir fattige. En psykiater brukte uttrykket «djevelsk dyktig». Ugjerningene på Utøya er av en slik systematisk brutalitet at han vil bli husket med avsky, men derved også med denne følelsens nære slektning; fascinasjon. Det er imidlertid ikke forutbestemt hvordan og med hvilke konsekvenser vi skal forholde oss til det han har gjort. Min oppfordring er at vi bruker denne anledningen til å bli mer, ikke mindre, oppriktige og klartalte rundt de omstendighetene vi er en del av som sosiale individer. Breivik må ikke få definere hva vi skal og ikke skal snakke om. Vi skal tvert imot snakke om utfordringene slik de er.

Vi bør ikke la Breivik gjøre presset for konformitet og forhåndssensurerte meninger sterkere enn det allerede er.

Berøringspunkter
Hans såkalte manifest er gjennom hans gjerninger blitt et referansepunkt både for dem som leser det og for dem som prøver å ignorere det. Synspunktene og analysene som han har fremført rører ved debatter som har vært en del av Norge og Europa lenge før og helt uavhengig av Breivik. Flere offentlige personer har uttalt seg kritisk om islam. Fremstillingen av EU som et udemokratisk eliteprosjekt er utbredt. At det finnes et historisk jødisk-kristent fellesskap som bør finne sin moderne form i en nær sagt allværsallianse mellom Europa, USA og Israel, er heller ikke unik. Breivik rører ved tanker som i stor grad har vært betegnet som konservative, men dette er selvfølgelig ingen homogen gruppe.

Demokratisk utfordring
Hva skal nå skje med samfunnsdebatten? Har Breivik diskreditert konservative tenkere? Skal vi alle gravitere mot «sentrum» og «venstre» fordi tanker som Breivik stiller seg bak må være forkvaklede, rasistiske og reddsomme, slik vi har hørt de siste dagene? Mitt svar er nei. Om samfunnet avviser konservative ideer, må det skje som resultat av et ordskifte som er fritt og uten hersketeknikker og karakterdrap. De som har stengt eller snevret inn debattsider etter 22. juli må tenke seg godt om. Snarere enn å motbevise Breivik, kan slik handling understøtte hans tese om at ytringsfriheten er en illusjon. George Orwell blir ikke bare sitert av Breivik.

Eiendomsrett og ulikhet
Men hva vil Breivik og hans likesinnede? Hvor skiller de lag med det som i terrorens nære ettertid er «alle oss andre»? Det er det ikke lett å bli klok på i det såkalte manifestet. Dette er ikke kristenkonservatisme som sådan. Religionen er først og fremst beundret for sin kulturelle og identitetsmessige funksjon. Forakten som fremkommer er rettet mot likhetstanken. Fienden er de som ikke anerkjenner forskjeller på kjønn, individer og sosiale grupper. Breivik forfekter å kjempe for det man allerede er, og har motvilje mot tilpasning på andres premisser. Ideen synes å være at etterkommere av visse mennesker har særskilte krav på territorier. Etniske nordmenn har slik sett eierskap over Norge og våre normer og kultur, og andre må tilpasse seg oss eller forlate landet. Denne ideen om «eiendomsrett» er for utbredt til at vi kan avfeie og latterliggjøre den uten videre. Dersom de såkalte «multikulturalistene», som Breivik kaller dem/oss, ikke forstår at globaliseringen stiller radikalt nye krav til menneskene, har vi få muligheter til å møte sosiale utfordringer som allerede har oppstått. Fremmedfrykt kan godt være en overlevelsesmekanisme som til dels er selektert.

Inkludering eller fordømmelse
Vi kan komme styrket ut av denne prosessen. Men nå må vi ikke miste oss selv. Det har store konsekvenser å lukke arenaer etter logikken om at nettfora er «drivhus» for ekstremisme. De som krever at folk stiller opp under fullt navn til enhver tid, gjør den demokratiske prosessen en bjørnetjeneste. Skal vi for eksempel ikke lenger ha hemmelige valg? Vi får inntrykk av at noen nå ser meningsutveksling som en trussel og ikke som en styrke. Man indikerer at det kan oppstå nye, skadelige meninger som en følge av meningsutveksling, at man holder visse tanker for farlig smittsomme og at for eksempel ytterliggående konservatisme er en forbuden frukt.

Jeg tror ikke at mange blir enda mer radikale av å få uttrykt seg. Holdningene kommer på et vis før uttrykket, og det å «blåse ut» kan heller lette trykket og virke modererende. Grunnen til at mange foretrekker å presentere sine meninger anonymt er frykten for sosial og økonomisk eksklusjon. Og i disse dager ser vi hvordan denne prosessen virker. Man snakker om visse meninger som «troll» som må ut i lyset for å sprekke. Standpunktene og personene som har dem er allerede forhåndsdømt. Dette er ikke en dialog- og debattform verdig et åpent og reelt demokrati.

Vi bør ikke la Breivik gjøre presset for konformitet og forhåndssensurerte meninger sterkere enn det allerede er. La oss ikke øke grobunnen for den type voldelige uttrykk som han sjokkerende nok har statuert.

http://mobil.aftenposten.no/article.htm?articleId=4187305

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: