A Common Nordic Vision

Innvandringstrollet

image

Innvandringstrollet
   
Hvis innvandrere får jobb, kan innvandring redde velferdsstaten. Får de ikke jobb, vil alt bli verre.
INGER ANNE OLSEN, 
               
Publisert: 26.05.2011 9.52 
Oppdatert: 26.05.2011 10.03 

SÅ KLAR VAR meldingen da Velferds- og migrasjonsutvalget tidligere i mai la frem sin utredning. Likevel skapte den ikke all verdens oppsikt, ikke før investor Jens Ulltveit-Moe over to sider i VG proklamerte at «ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap».

Uten å rødme stempler Ulltveit-Moe en helt bestemt del – omtrent 300000 – av Norges innbyggere som røde tall i et regnskap. Ulltveit-Moe er investor og bedriftseier, og har makt til å påvirke både budsjettet og resultatet. Han har selv ansatt en stor andel innvandrere i sine bedrifter. Nettopp derfor er det nesten uforståelig at han kan omtale mennesker som «rent nettotap».

Da er det ikke rart at arbeidsgivere synes de kan bruke innvandrere som gratis arbeidskraft, ta dem inn i praksisplasser, men aldri gi dem en regulær stilling. Tirsdag fortalte Aften om denne praksisen, og hvordan den slår ut for arbeidssøkere, som med gode referanser fra Nav tryglet om jobb, men aldri fikk. Blant kvinnene Aften fortalte om var en ufaglært somalisk seksbarnsmor. Hun har overskudd til lønnet arbeid, men får aldri sjansen.

Jens Ulltveit-Moe er tidligere president i NHO, og medansvarlig for holdningene i næringslivet. Ulltveit-Moe sier selv at han bare siterer Migrasjonsutvalgets rapport. Men han kan ikke ha lyttet da utvalgets leder, professor Grete Brochmann, la frem rapporten.

Få en jobb, og bli i den
«Skal man opprettholde den grunnleggende samfunnsstrukturen, må nye innbyggere gjøres til en del av den», sa Grete Brochmann da hun presenterte rapporten. Og fortsatte: «Hvis man lykkes med å integrere innvandrere og etterkommere i arbeidslivet, kan innvandring være en del av svaret på Velferdsstatens utfordringer. Hvis ikke, vil problemene bli forsterket.»

Dersom utvalgets regnestykke er riktig, er altså velferdsstaten reddet dersom flyktninger, innvandrere og deres etterkommere jobber like mye som nordmenn flest. Utvalgets inndeling av Norges innbyggere etter geografisk opphav, viser at asiater og afrikanere er minst yrkesaktive. Et stykke over dem ligger innvandrerne fra Mellom- og Øst-Europa. Over dem igjen ligger innvandrere fra andre vestlige land. Absolutt alle innvandrer- og flyktningegrupper deltar mindre i yrkeslivet enn nordmenn.

Det er et problem. Et samfunn må være bærekraftig. Men et land kan ikke holde seg bare med mennesker som er lønnsomme etter bedriftsøkonomiske kriterier.

I Dagsavisen forteller Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen at muslimer jobber mindre enn andre. Han unnlater å rangere arbeidsviljen blant katolikker, protestanter og humanister.

SVs integreringsminister Audun Lysbakken er indignert over det han kaller Ulltveit-Moes innvandrerregnskap. En underlig indignasjon, hva var det ellers Regjeringen ville med Velferds- og migrasjonsutvalget? Innvandrerregnskapet er bestilt av Regjeringen, oppdelingen i grupper er presentert av Migrasjonsutvalget.

Ulønnsomme kvinner
All kunnskap er nyttig. Men hva har velferdsstatens fremtid med innvandring å gjøre? En enslig mor fra Somalia koster knapt mer enn en enslig mor fra Haugesund. Kvinner, funksjonshemmede og kronisk syke har lavere yrkesdeltagelse enn den gjennomsnittlige norske mann. Kan vi vente en utredning om hvorvidt vi lønner oss? Om Norge har råd til oss?

Det er liten tvil om at velferdsstaten er truet. Regjeringen valgte å koble utfordringene med innvandring. De kunne like gjerne valgt å utrede hvordan velferdsstaten kan stå imot EØS, tidlig uførhet eller trygdejuks. Tre momenter som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre, men som alle koster mange penger.

Masseinnvandring
Den største innvandringen Norge noen gang har sett, har skjedd etter at EØS i 2004 åpnet grensene østover i Europa. Migrasjonsutvalget forteller at arbeidsinnvandringen fra Mellom- og Øst-Europa til nå har gått i pluss. Men utvalget advarer mot at dette kan være en foreløpig situasjon. Hard jobbing i tøffe yrker kan føre også denne innvandrergruppen over i sykdom og uførhet. I tillegg tillater EØS-reglene dem å ta med seg de fleste støtteordninger tilbake til hjemlandet.

Den europeiske arbeidsinnvandringen kan knapt hindres, med mindre vi ønsker å melde oss ut av EØS. Og hvis vi vil se på oss selv som humanister, må vi også ta imot et visst antall flyktninger.

Gi folk en sjanse
Integrering er svaret på mange problemer, men integrering handler i liten grad om hvordan mennesker kler seg eller hvilken gud de ber til. Det handler først og fremst om å delta i arbeidslivet, og å forsørge seg selv. Det finnes mennesker som ikke ønsker å arbeide, og deler av den innvandrede befolkningen kan mangle både evne og språk til å gå rett inn i norsk arbeidsliv. Men de aller fleste både kan og vil.

Norge er i den unike posisjon at vi har jobb til nesten alle. Tirsdag meldte vi her i avisen om 60000 ledige stillinger. Gi jobb til dem som vil jobbe, og dytt inn dem som ikke kommer av seg selv. Både private og offentlige bedrifter mangler mye på å ha like åpne dører for alle grupper. Kanskje kan den tidligere NHO-direktøren Jens Ulltveit-Moe neste gang motivere andre bedriftsledere med å fortelle hvordan han har tjent seg rik, med hjelp av ansatte fra fjerne verdensdeler.

http://mobil.aftenposten.no/a.mob?i=4131474&p=aftenposten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: